Prokrastinering og rompefinn.

I mangel på arbeidslyst, så vil jeg heller ha det morro. Jeg fant noen bilder, som jeg vil dele med resten av verden:

Skittentøysposen

Ingeborg kom inn på rommet mitt i dag. Med en blå Ikea pose i hånda, og sa" Espen, denne må du ha. Jeg har allerede en skittentøyspose på rommet mitt." Jeg kikker litt uforstående på henne, hvorpå hun svarer:" Jeg kan jo ikke ha to!!".

Bildet under viser Ikeaposen man ikke kan ha to av:

..hvorfor er enda et mysterium.

The Swineflu

Er ikke så interessert i svineinfluensa egentlig, men må si at jeg lo litt når jeg så denne :-D

Intet nytt fra vestfronten..

Så var det på tide å skrive ett innlegg igjen. Det er en smule merkelig at man virkelig av og til må ta segselv i nakken for å komme i gang med ting. For øyeblikket så har vi besøk av mamman til Ingeborg, og en venninne av henne igjen. Tidligere i uka (les; forrige helg), så hadde vi besøk av tre livsglade jenter fra Bergen. Det var kjempekoselig! Folksomt i leiligheten for tida, men der det er hjerterom er det husrom, og det er spesiellt husrom til besøk som kan lage fantastisk god mat (snakker nå om finnbiff på hjort, med en fantastisk god hjemmelaget potetstappe til!)

Vi har også vært ute i dag og kjøpt maske. Ingeborg kom på at hun ville skremme sin kjære mor.

I skrivende stund ligger jeg og venter på hylet fra den vettskremte mammaen til Ingeborg, og gleder meg til Michael Jackson filmen som vi har kjøpt billetter til i morra :-)

Oppgave i utviklingspsykologi.

Vi skulle være flinke i efterårsferien. Vi skulle bli ferdig med utviklingspsykologioppgaven. Jommen sa jeg smør. Vi har ikke gjort noenting. I dag kom vi plutselig på at det var veiledning i morra, og bestemte oss for å sette inn støtet (selvfølgelig etter å ha trent litt på morrakvisten først, man kan jo ikke ta helt av heller).
Vært på skolen siden tolv, og jobbet mer eller mindre jevnt hele tiden, med unntak av matpausa, og fikk akkurat sendt avgårde utkastet. Det ble så som så. Vi fant faktisk nøkkelen til løsningen mot slutten, men litt for sent til å innkorporere den i oppgaven før vi sendte den.
Datarommet på skolen er ikke av de beste. Ventilasjonen suger, og ingen ser ut til å merke noe til det. Alle bare sitter i den varme klamme luften og taster villt på tastaturet, mens de nyser, blåser snørr og er jevnt over upassende! Vi forsøkte å lufte, men etter at vinduet hadde vært åpent i ca. 1 minutt, så kom en dame bort og spurte om det gikk an å lukke det, siden hun frøs. Jeg tenkte på gullordene til min gamle mattelærer" det er bedre å fryse ihjel, enn å dævve av drittlukt" men sa ingenting og gikk motvillig bort og lukket vinduet.

Lenge siden sist.

Nå innser jeg at det er en god stund siden siste innlegg. Det har sin naturlige forklaring. Jeg har hatt efterårsferie. Nå har jeg klart å lure Ingeborg med på 8 ukers trenings-regime, som jeg gleder meg masse til å komme godt i gang med. Baksiden av medaljen var at jeg fikk gangsperr etter første trening, og Ingeborg kjente ingenting. Jeg klarer nesten ikke å trø på sykkelen, hun suser av gårde som dama i brelett-reklamen. Det kunne vært værre da. Hun kunne manglet det ene benet.

Vi fant stamkafeen vår i dag! Paludan bogkafe, som er en fantastisk blanding av bokhandler og kafe. Hvor man kan få gratis vann, god kaffe og sitte og lese hele dagen. Damer som ammer der forsøker faktisk å skjule det, imotsetning til hjemme, hvor de hiver brystene ut som om det var helt naturlig å slenge kroppsdeler uanstendig rundt, og i sånn utstrekning at alle i umiddelbar nærhet forlater lokalet i pur vemmelse. Køben blir bare mer og mer fantastisk!

Orker ikke skrive så mye i dag. Vi har nemlig vært på Coen kino. Det KAN bli for mye Coen. Filmen var så langdryg at hvis de hadde spurt meg halvveis om jeg heller ville reist på middag sammen med Jan Eggum, så hadde jeg seriøst slitt med å velge...

Christine Koht

Jeg og Ingeborg, eller Ingeborg og jeg som det egentlig heter, har skrevet mail i kveld. Til Christine Koht. Med invitasjon til Køben. Legger den ut her til underholdning. Jeg er begynt å angre litt allerede.

Hei Christine!

Vi er to norske studenter i København som har hatt en Koht-helaften. Den besto forøvrig av kokt torsk, to øl til Espen, og tre tyggiser til Ingeborg. Etter å ha sett både Nytt på nytt, Bokprogrammet, og Koht i familien, så fant vi ut at vi ville invitere deg på besøk. Vi er fullstendig inneforstått med at det er en noe spesiell ting å gjøre, men vi gjør det likevel. Vi tenkte at hvis noen ville invitere oss på noe slikt, så ville det vært koselig. Kanskje til og med veldig koselig.

Litt om oss:

Vi studerer psykologi ved Københavns Universitet. Vi tenker ikke bruke deg som kasus, men vil vise deg byen. Vi skal ha sykkel klar hvis du kommer. Det er veldig kjekt å sykle i København. Du trenger ikke føle deg presset til å være morsom. Du kan være så kjip du vil, men du må underlegge deg naziregimet som foregår her for tiden. Vi har en 5-ukers meny, med en ny middagsrett hver dag (inspirert av Kristin Skogheim i ”Skogheims” ), det er smoothie til frokost (eller ”morgenmad” som det heter nedi her). Hvis du finner noen dager det passer for deg å komme, så kan vi ordne flybillett og overnatting her hos oss.

Vi har det veldig artig, og kommer til å komme over det hvis du mot formodning velger å takke nei. Ingeborg sovner veldig tidlig, men lover å gjøre en innsats for å holde seg våken hvis du kommer på besøk. Espen ønsker seg veldig gjerne en lesbisk venninne, og en negervenninne, så hvis du kjenner en neger, så må du gjerne ta henne med, men vi kan dessverre ikke betale for henne. Vi er jo tross alt studenter.

Hvis du skulle legge turen til tirsdag eller torsdag, så er det lett morgenjogg som en del av regimet. Hvis du derimot skulle være så uheldig at du velger en helg, så er det intervalltrening på søndager, hvor vi veksler på å komme på intervalløvelser. Espen har kjøpt seg sesongkort på Fredriksberg Zoo, og vi kan gjerne ta deg med dit for å se på dyrene. Espen liker best løvene, og Ingeborg er mest glad i apekatter.

Det er veldig mye kjekt å se på i København. I dag har vi blandt annet sett en mann med grisenese, tidligere har vi kommet ut for: gammel mann som prompet lenge, høyt og med selvsikkerhet mens han kikket oss dypt inn i øynene, mann som stod i hvit truse og bedrev en underlig blanding av dirty dancing og turning alene på stranda, og to damer som svømte nakne.

Vi kan selvsagt ta deg med på kulturelle arrangement, da vi interesserer oss for både det ene og det andre. Sist var på egyptisk amulettutstilling, men var så sultne at vi ikke fikk med oss noe særlig.

Grunnen til at vi velger å invitere akkurat deg er at vi syns du er et fantastisk menneske!

Håpefull hilsen

Ingeborg og Espen

PS: Vi har faktisk hatt forelesning om personlighetsforstyrrelser i dag, deriblant ”Stalking”. Selv om vi innser at et forsøkt på å overbevise deg om at vi ikke gjør nettopp det, mest sannsynlig er fånyttes, vil vi bare bemerke at det slett ikke er det vi driver med. =)

(om ikke annet, så håper vi med dette utgjorde dagens lyspunkt.)

Tant og bakrusfjas

Søndag. Var ganske så klein når jeg våkna i dag. Det banka i huet og Ingeborg satt og snufsa med den tette nesa si i rommet ved siden av. Klarte å krype ut av senga og bevege meg inn på kjøkkenet og gjøre i stand frokostsmoothien. Fikk den ned, og drakk mengder med vann. Videre så spurte Ingeborg om jeg ville være med å gå en tur. Først trodde jeg hun tullet, hun gjør nemlig det endel. Men ikke denne gangen. Man kunne se det i fjeset hennes. Jeg tenkte meg godt om . Kjente litt etter i den såre, slitne kroppen om den ville klare en påkjenning som en tur med Ingeborg kan være. Optimist som jeg er så trodde jeg den ville det. Hoppa i treningsbuksa og var klar. 

Vi gikk først på butikken. Fjaset hele veien. Kjøpte noe å drikke og klarte å komme oss ut igjen uten å kjøpe noe som ikke inngår i 5-ukersplanen.  Det var en utfordring. Man blir veldig fysen på ting som er fett og/eller søtt når man er fyllesyk. Leste en plass at det kanskje var pga. at man egentlig spiser veldig lite når man er på fest og det fører til at man er underernært. Underernæring trodde jeg var et langvarig prosjekt som man brukte tid på å oppnå, men visstnok så skal man kunne klare det på en kveld. Men det var en digresjon. 

Vi tok først en tur ned mot stranda. Tok masse bilder, legger ut endel av de. Underveis på turen så ble det av en eller annen grunn  kjørt humor på navnet til hold-lederen i utviklingspsykologi.  Ingeborg skulle dumme seg litt bak et tre, hvorpå hun oppdaget at det var spindelvev der og skrek høyt. Hylte faktisk.  Hun klarte også å være ufin mot en mann vi traff. Han gikk og ante fred og ingen fare. Rett over hodet hans satt en kråke. Ingeborg liker ikke kråker. Hun er litt redd de. Tanken hennes går ut på at de visstnok kan spise ut øynene dine. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Kråker spiser mye rart, og de hadde sikkert spist øyne også, men da måtte de nok ha ligget ferdig ekstrahert på bakken. Det er ikke alltid at slike rasjonelle forklaringer går an å bruke til å overbevise Ingeborg, som pekte på kråka og skreik "se på an da, så ekkel an e! SE DÅ!". Mannen, som ikke visste forhistorien for dette og bare så Ingeborg som pekte i hans retning og ropte med høyt volum ganske ufine ting som forståelig nok han trodde var om han, virket litt brydd. Man blir nok brydd når villt fremmende mennesker peker på deg og proklamerer høyt hvor ekkel du er. Det var også en belastning når Ingeborg ble konfrontert med en dame som bestemte seg for å bade naken ( Danskene har muligens et mindre anstrengt forhold til offentlig nakenhet enn vi har, for det så ikke ut til at noen andre enn oss reagerte) . Hun spurte meg om hva jeg syns, og om det var normalt her, og om hun kunne spørre mannen med hund om han syns det var normalt at mennesker bare lot klærne falle og nøt friheten av å bade naken, midt på lyse dagen, på en søndag, mens andre mennesker går rundt og luftet hundene sine. Jeg for min del syntest ikke det hørtes ut som en god ide å plage danskene med et forhør om deres forhold til, og synspunkter på, damer som bader nakne. Ingeborg var enig etter en stund og gikk motvillig med på å bare la det ligge og gå videre. Turen gikk så til et gammelt fort som var åpent i dag. Kommunen  hadde et arrangement for å se på muligheter til hva det kunne brukes til. Et gammelt fort har forholdsvis begrensede bruksområder, men de ville tydeligvis ha innspill fra publikum. Vi gjorde oss ingen umiddelbare tanker om hva det kunne bruke det til. Vi tok heller bilder av ting. Ved en anledning så sto Ingeborg og tok bilde av en edderkopp. Jeg syns hun brukte litt lang tid og bestemte meg for å sette en bestemt og uventet fot i baken hennes. Et lite tupp om du vil. Akkurat da syns Ingeborg at edderkoppen var spesiellt ekkel, og sa langdrygt "åh, i heeeeeelvette". Dette kunne mistolkes. Det kunne høres ut som om hun var kjempeirritert over at jeg som var tilnærmet elektrisk etter å komme meg videre tuppet henne i baken. Damen som gikk forbi med barnevogn trodde tydeligvis det. Hun kikket medlidende på meg som for å si " Du kommer til å få en lang ettermiddag. Det er din egen feil. Du burde vite bedre enn å tuppe henne i baken" mens hun lo for seg selv. 

Jeg fortalte dette til Ingeborg. Hun syntes også at det var morsomt, og i gjengivelsen av situasjonen så måtte jeg jo si "Heeeeelvette". Det satte sikkert alle foreldrene, med småunger i lekeplassen vi akkurat da passerte, veldig pris på. To nordmenn som går og ler og fniser som småjenter mens de skriker bannord med en intensitet som kunne gjort  Artur "Oluf" Arntzen misunnelig. 

Jeg er jo litt over middels interessert i hunder og når "Holger" kom vaggende mot oss med eierene sine, så måtte jeg ta bilder. Det er den mest overvektige bulldoggen jeg noen gang har sett. Dama som eide den var sliten. Ikke som i at hun hadde gått langt og kunne tenkt seg å sette seg ned litt for å slappe av i beina, men mer som et russisk gruveludder. Sminken så litt tilfeldig ut. Tror ikke hun var prostituert. Man kan vel egentlig ikke si at noen prostituerte bare fordi de er litt lite flinke til å ta på sminke. Hun var kanskje bare veldig selvsikker, og ikke så opptatt av utseende. Hunden (Holger)  så i alle fall ut som om den hadde gitt opp kampen mot rynkene. 

Jeg vil bare komme med en bemerkning på de bildene av meg som kanskje ser noe merkelige ut, sånn kropssmessig. Det jeg forsøker på der, er å lage ".no" med kroppen. Dette begynte som en ide om å skrive .no bak et skraldespann, men Ingeborg mente det ble bedre hvis jeg gjorde det med kroppen. 

bil i mobil garasje. typisk dansk :-P:
Stoppskilt:
Hyggelig liten herremann vi stiftet bekjentskap med: 
Alle sykler i danmark:
Godt å få det gjort:

Dette bor jeg med:
Må man så må man:
Holger!!!!!
:-)
Ingeborg i døråpning:
Pilsridderne:
Kom å ta meg blikket til Ingeborg
Ukens atlet:
.no med kroppen

Ingeborg ble litt sliten etter all vinen :
Ingebær:
Ingeborg som tuller på enden av bryggetingen.
Forsøker å se avslappet "yo" ut, men får det bare sånn passe til:
Ingeblomst:
Treet med spindelvevet:
skraldespanden.no

Sterkest på steinen:
Ingeborg har funnet sin sjelevenn ytterst på moloen:

Hvis man blir veldig kjent i danmark så kliner de trynet ditt på kummelokkene, her representert ved H.C. Andersen:
Ingeborg som staver F med kroppen, men som ender med å se ut som "Lena" fra Døden ved Oslo s...
Inspirert øyeblikk: 
Kilden til inspirasjonen:

Duken

I dag har vi fått gjort endel. Dvs. ikke ting som vi hadde planlagt, men likefullt viktige ting. Da jeg våkna i dag, så satt Ingeborg fornøyd i senga si og bare smilte. Hun hadde tatt på seg den nye sexbuksa si og synest selv hun var kjempefin. Hun hadde sneket seg ut og jogget før jeg var stått opp. Fitte. Jeg ville jo også være med å jogge! "æg trudde ikkje du vill var'me". Nå er det treningskrig. Skal trene ved enhver anledning hvor Ingeborg ikke merker 

det. Armhevinger på do, jogging opp og ned trappa til vaskekjelleren, og springe på butikken i tide og utide. Hun skal nok få igjen med samme mynt.

Sett bort fra det, så har hun vært veldig flink i dag. Har vært til legen og sjekka diverse ting som hun hadde grua seg til, så vi venter i spenning på om hun er snuskfri. Etter den fantastiske legetimen, så måtte vi til ama'centeret for å kjøpe sykkelveske til meg. Det har jeg sikla etter lenge nå, så bestemte meg for å investere i en. Det ble en mye større en enn jeg trenger, med vesker (eller "tasker") på begge sider av bagagebrettet ("bagagebæreren") , pluss en sekk som gikk an å zippe på. Fantastisk. Så gikk vi og fikk oss noen kopper med kaffe for å feire hvor flink Ingis var. Hu dama i disken som tidligere var skikkelig muggsur, viste seg i dag å smile når Ingeborg bestillte kaffe. Min teori er lesbisk. Hun smilte ikke mye når jeg bestillte, og Ingeborg hadde på seg skinnjakka si i dag,oppå sexbuksa, så det var 

nok bevis for min del til å sette kafedama i bås. 

Jeg leverte også inn igjen sykkelen til Andreas der den ble lånt. Den var ganske god å sykle på, så det gikk radig. Traff Ida og to venninner  av henne som var på vei inn i sykkelbutikken når jeg var på vei ut. Hyggelig. Det er litt merkelig hvor mye man legger merke til ting bedre når man går enn når man sykler. Jeg gikk forbi et skilt også, som var ganske så festlig: 

Beklager at det er på siden! forsøkte å fikse det. Funka ikke. 

Videre så gikk jeg innom en blomsterbutikk på veien hjem. Har fått tips på facebook om hvordan å holde planten i live som strekker seg fra kaffegrut til p-piller og kjærlighet så jeg bestemte meg for å kjøpe en backup-kaktus. 

Siden jeg også hadde ommøblert rommet i gårkveld, og var litt gira på å få det til å se pent ut, så ville jeg også ha en ny duk. Fant en interiørbutikk og spurte: "har dere duker?" , damen svarte "hvad?!" , jeg svarte "dug?" men det hadde de ikke. Hun kunne derimot peke ut et sted hvor de solgte gardiner og bad meg prøve lykken der. Jeg vandret villig vekk bortover gata, fant "Oxford gardiner" på et slitt skilt, og vandret inn. I butikken jobbet en middelaldrende, antakeligvis homofil, mann. Han lurte på hva han kunne hjelpe meg med. Utrustet med mitt nye danske ord, spurte jeg "har du dug? ". Nei, svarte mannen, det hadde han ikke, dette var jo en gardinbutikk. Nå begynte jeg å føle meg utilpass. Var veldig sulten, hadde en kaktus i  hånda og ville egentlig bare kjapt ha noe annet enn den flekkete stygge greia jeg har liggende på bordet nå. "har du noe jeg kan bruke som duk da? dug mener jeg.. " forsøkte jeg meg. Mannen bare smilte og iakttok meg med en tydelig vurderende mine, og hvorpå han svarte "var det noe spesielt du var ute etter da?". Det var jo en duk da, tenkte jeg for megselv, men klarte å holde meg fra å si det høyt, så svarte at jeg kanskje ville ha noe mørkt, en sort eller mørk grå en?  Den homofile mannen tenkte tydeligvis hardt og sprang ned i kjelleren. Jeg hørte roting og skramling i sikkert 5 minutter før han lykkelig kom opp med en rull med stoff. Ikke et hvilketsomhelst stoff heller, men noe han tydeligvis mente kunne egne seg som duk. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg ville bare ut. Jeg ville absolutt ikke ha den stygge glansete dugen. Men jeg syntes synd på mannen som hadde fått en slik vanskelig kunde og som prøvde hardt å tilfredsstille meg ved å lete etter gardiner som kunne fungere som duker, at jeg følte meg forpliktet til å kjøpe den. Hvor mye trenger du ? spurte mannen. "To meter" svarte jeg. Så fikk jeg det. To meter med det styggeste gardinstoffet du kan tenke deg.  Tanken slo meg, hva skal jeg bruke denne til? 

Ingeborg hadde svaret. Fotosession med duken ala Odd Nerdrum, så det gjorde vi. 

Alone again...

Da har jeg hatt en fantastisk uke sammen med kjæresten. Nå er det bare meg igjen. Og Ingeborg. Ikke at det er lite selskap i Ingeborg (tvert imot), men det var veldig koselig å ha Andreas her. 

Har vært på 1,5 times joggetur i dag. Akklimatisering til ensomheten. Var helt fantastisk å jogge igjen! Skal definitivt fortsette. Driter i om det går utover leggene, skal smøre meg med voltaren(takk Andreas!), og løpe som vinden! 

Legger ut noen bilder igjen. Er veldig fornøyd med at jeg har kjøpt årskort til dyrehagen.

Denne gangen av løver som leker:

som slækker:
Andreas og kamelen "have a moment":
Kengurukos:
Fine sommerfugler: 
Kule frosker: 
Tiger som geiper:
Tapir som spiser mais (tissa nesten på Andreas!)
Isbjørn med blå bøtte: 
isbjørn som stikker huet ned i blå bøtte

Tigre som leker
Leopard som spiser fjør:
Krukke til involler: