Duken

I dag har vi fått gjort endel. Dvs. ikke ting som vi hadde planlagt, men likefullt viktige ting. Da jeg våkna i dag, så satt Ingeborg fornøyd i senga si og bare smilte. Hun hadde tatt på seg den nye sexbuksa si og synest selv hun var kjempefin. Hun hadde sneket seg ut og jogget før jeg var stått opp. Fitte. Jeg ville jo også være med å jogge! "æg trudde ikkje du vill var'me". Nå er det treningskrig. Skal trene ved enhver anledning hvor Ingeborg ikke merker 

det. Armhevinger på do, jogging opp og ned trappa til vaskekjelleren, og springe på butikken i tide og utide. Hun skal nok få igjen med samme mynt.

Sett bort fra det, så har hun vært veldig flink i dag. Har vært til legen og sjekka diverse ting som hun hadde grua seg til, så vi venter i spenning på om hun er snuskfri. Etter den fantastiske legetimen, så måtte vi til ama'centeret for å kjøpe sykkelveske til meg. Det har jeg sikla etter lenge nå, så bestemte meg for å investere i en. Det ble en mye større en enn jeg trenger, med vesker (eller "tasker") på begge sider av bagagebrettet ("bagagebæreren") , pluss en sekk som gikk an å zippe på. Fantastisk. Så gikk vi og fikk oss noen kopper med kaffe for å feire hvor flink Ingis var. Hu dama i disken som tidligere var skikkelig muggsur, viste seg i dag å smile når Ingeborg bestillte kaffe. Min teori er lesbisk. Hun smilte ikke mye når jeg bestillte, og Ingeborg hadde på seg skinnjakka si i dag,oppå sexbuksa, så det var 

nok bevis for min del til å sette kafedama i bås. 

Jeg leverte også inn igjen sykkelen til Andreas der den ble lånt. Den var ganske god å sykle på, så det gikk radig. Traff Ida og to venninner  av henne som var på vei inn i sykkelbutikken når jeg var på vei ut. Hyggelig. Det er litt merkelig hvor mye man legger merke til ting bedre når man går enn når man sykler. Jeg gikk forbi et skilt også, som var ganske så festlig: 

Beklager at det er på siden! forsøkte å fikse det. Funka ikke. 

Videre så gikk jeg innom en blomsterbutikk på veien hjem. Har fått tips på facebook om hvordan å holde planten i live som strekker seg fra kaffegrut til p-piller og kjærlighet så jeg bestemte meg for å kjøpe en backup-kaktus. 

Siden jeg også hadde ommøblert rommet i gårkveld, og var litt gira på å få det til å se pent ut, så ville jeg også ha en ny duk. Fant en interiørbutikk og spurte: "har dere duker?" , damen svarte "hvad?!" , jeg svarte "dug?" men det hadde de ikke. Hun kunne derimot peke ut et sted hvor de solgte gardiner og bad meg prøve lykken der. Jeg vandret villig vekk bortover gata, fant "Oxford gardiner" på et slitt skilt, og vandret inn. I butikken jobbet en middelaldrende, antakeligvis homofil, mann. Han lurte på hva han kunne hjelpe meg med. Utrustet med mitt nye danske ord, spurte jeg "har du dug? ". Nei, svarte mannen, det hadde han ikke, dette var jo en gardinbutikk. Nå begynte jeg å føle meg utilpass. Var veldig sulten, hadde en kaktus i  hånda og ville egentlig bare kjapt ha noe annet enn den flekkete stygge greia jeg har liggende på bordet nå. "har du noe jeg kan bruke som duk da? dug mener jeg.. " forsøkte jeg meg. Mannen bare smilte og iakttok meg med en tydelig vurderende mine, og hvorpå han svarte "var det noe spesielt du var ute etter da?". Det var jo en duk da, tenkte jeg for megselv, men klarte å holde meg fra å si det høyt, så svarte at jeg kanskje ville ha noe mørkt, en sort eller mørk grå en?  Den homofile mannen tenkte tydeligvis hardt og sprang ned i kjelleren. Jeg hørte roting og skramling i sikkert 5 minutter før han lykkelig kom opp med en rull med stoff. Ikke et hvilketsomhelst stoff heller, men noe han tydeligvis mente kunne egne seg som duk. På dette tidspunktet var jeg så sulten at jeg ville bare ut. Jeg ville absolutt ikke ha den stygge glansete dugen. Men jeg syntes synd på mannen som hadde fått en slik vanskelig kunde og som prøvde hardt å tilfredsstille meg ved å lete etter gardiner som kunne fungere som duker, at jeg følte meg forpliktet til å kjøpe den. Hvor mye trenger du ? spurte mannen. "To meter" svarte jeg. Så fikk jeg det. To meter med det styggeste gardinstoffet du kan tenke deg.  Tanken slo meg, hva skal jeg bruke denne til? 

Ingeborg hadde svaret. Fotosession med duken ala Odd Nerdrum, så det gjorde vi.