Intet nytt fra vestfronten..

Så var det på tide å skrive ett innlegg igjen. Det er en smule merkelig at man virkelig av og til må ta segselv i nakken for å komme i gang med ting. For øyeblikket så har vi besøk av mamman til Ingeborg, og en venninne av henne igjen. Tidligere i uka (les; forrige helg), så hadde vi besøk av tre livsglade jenter fra Bergen. Det var kjempekoselig! Folksomt i leiligheten for tida, men der det er hjerterom er det husrom, og det er spesiellt husrom til besøk som kan lage fantastisk god mat (snakker nå om finnbiff på hjort, med en fantastisk god hjemmelaget potetstappe til!)

Vi har også vært ute i dag og kjøpt maske. Ingeborg kom på at hun ville skremme sin kjære mor.

I skrivende stund ligger jeg og venter på hylet fra den vettskremte mammaen til Ingeborg, og gleder meg til Michael Jackson filmen som vi har kjøpt billetter til i morra :-)

Oppgave i utviklingspsykologi.

Vi skulle være flinke i efterårsferien. Vi skulle bli ferdig med utviklingspsykologioppgaven. Jommen sa jeg smør. Vi har ikke gjort noenting. I dag kom vi plutselig på at det var veiledning i morra, og bestemte oss for å sette inn støtet (selvfølgelig etter å ha trent litt på morrakvisten først, man kan jo ikke ta helt av heller).
Vært på skolen siden tolv, og jobbet mer eller mindre jevnt hele tiden, med unntak av matpausa, og fikk akkurat sendt avgårde utkastet. Det ble så som så. Vi fant faktisk nøkkelen til løsningen mot slutten, men litt for sent til å innkorporere den i oppgaven før vi sendte den.
Datarommet på skolen er ikke av de beste. Ventilasjonen suger, og ingen ser ut til å merke noe til det. Alle bare sitter i den varme klamme luften og taster villt på tastaturet, mens de nyser, blåser snørr og er jevnt over upassende! Vi forsøkte å lufte, men etter at vinduet hadde vært åpent i ca. 1 minutt, så kom en dame bort og spurte om det gikk an å lukke det, siden hun frøs. Jeg tenkte på gullordene til min gamle mattelærer" det er bedre å fryse ihjel, enn å dævve av drittlukt" men sa ingenting og gikk motvillig bort og lukket vinduet.

Lenge siden sist.

Nå innser jeg at det er en god stund siden siste innlegg. Det har sin naturlige forklaring. Jeg har hatt efterårsferie. Nå har jeg klart å lure Ingeborg med på 8 ukers trenings-regime, som jeg gleder meg masse til å komme godt i gang med. Baksiden av medaljen var at jeg fikk gangsperr etter første trening, og Ingeborg kjente ingenting. Jeg klarer nesten ikke å trø på sykkelen, hun suser av gårde som dama i brelett-reklamen. Det kunne vært værre da. Hun kunne manglet det ene benet.

Vi fant stamkafeen vår i dag! Paludan bogkafe, som er en fantastisk blanding av bokhandler og kafe. Hvor man kan få gratis vann, god kaffe og sitte og lese hele dagen. Damer som ammer der forsøker faktisk å skjule det, imotsetning til hjemme, hvor de hiver brystene ut som om det var helt naturlig å slenge kroppsdeler uanstendig rundt, og i sånn utstrekning at alle i umiddelbar nærhet forlater lokalet i pur vemmelse. Køben blir bare mer og mer fantastisk!

Orker ikke skrive så mye i dag. Vi har nemlig vært på Coen kino. Det KAN bli for mye Coen. Filmen var så langdryg at hvis de hadde spurt meg halvveis om jeg heller ville reist på middag sammen med Jan Eggum, så hadde jeg seriøst slitt med å velge...

Christine Koht

Jeg og Ingeborg, eller Ingeborg og jeg som det egentlig heter, har skrevet mail i kveld. Til Christine Koht. Med invitasjon til Køben. Legger den ut her til underholdning. Jeg er begynt å angre litt allerede.

Hei Christine!

Vi er to norske studenter i København som har hatt en Koht-helaften. Den besto forøvrig av kokt torsk, to øl til Espen, og tre tyggiser til Ingeborg. Etter å ha sett både Nytt på nytt, Bokprogrammet, og Koht i familien, så fant vi ut at vi ville invitere deg på besøk. Vi er fullstendig inneforstått med at det er en noe spesiell ting å gjøre, men vi gjør det likevel. Vi tenkte at hvis noen ville invitere oss på noe slikt, så ville det vært koselig. Kanskje til og med veldig koselig.

Litt om oss:

Vi studerer psykologi ved Københavns Universitet. Vi tenker ikke bruke deg som kasus, men vil vise deg byen. Vi skal ha sykkel klar hvis du kommer. Det er veldig kjekt å sykle i København. Du trenger ikke føle deg presset til å være morsom. Du kan være så kjip du vil, men du må underlegge deg naziregimet som foregår her for tiden. Vi har en 5-ukers meny, med en ny middagsrett hver dag (inspirert av Kristin Skogheim i ”Skogheims” ), det er smoothie til frokost (eller ”morgenmad” som det heter nedi her). Hvis du finner noen dager det passer for deg å komme, så kan vi ordne flybillett og overnatting her hos oss.

Vi har det veldig artig, og kommer til å komme over det hvis du mot formodning velger å takke nei. Ingeborg sovner veldig tidlig, men lover å gjøre en innsats for å holde seg våken hvis du kommer på besøk. Espen ønsker seg veldig gjerne en lesbisk venninne, og en negervenninne, så hvis du kjenner en neger, så må du gjerne ta henne med, men vi kan dessverre ikke betale for henne. Vi er jo tross alt studenter.

Hvis du skulle legge turen til tirsdag eller torsdag, så er det lett morgenjogg som en del av regimet. Hvis du derimot skulle være så uheldig at du velger en helg, så er det intervalltrening på søndager, hvor vi veksler på å komme på intervalløvelser. Espen har kjøpt seg sesongkort på Fredriksberg Zoo, og vi kan gjerne ta deg med dit for å se på dyrene. Espen liker best løvene, og Ingeborg er mest glad i apekatter.

Det er veldig mye kjekt å se på i København. I dag har vi blandt annet sett en mann med grisenese, tidligere har vi kommet ut for: gammel mann som prompet lenge, høyt og med selvsikkerhet mens han kikket oss dypt inn i øynene, mann som stod i hvit truse og bedrev en underlig blanding av dirty dancing og turning alene på stranda, og to damer som svømte nakne.

Vi kan selvsagt ta deg med på kulturelle arrangement, da vi interesserer oss for både det ene og det andre. Sist var på egyptisk amulettutstilling, men var så sultne at vi ikke fikk med oss noe særlig.

Grunnen til at vi velger å invitere akkurat deg er at vi syns du er et fantastisk menneske!

Håpefull hilsen

Ingeborg og Espen

PS: Vi har faktisk hatt forelesning om personlighetsforstyrrelser i dag, deriblant ”Stalking”. Selv om vi innser at et forsøkt på å overbevise deg om at vi ikke gjør nettopp det, mest sannsynlig er fånyttes, vil vi bare bemerke at det slett ikke er det vi driver med. =)

(om ikke annet, så håper vi med dette utgjorde dagens lyspunkt.)