Oppgave i utviklingspsykologi.

Vi skulle være flinke i efterårsferien. Vi skulle bli ferdig med utviklingspsykologioppgaven. Jommen sa jeg smør. Vi har ikke gjort noenting. I dag kom vi plutselig på at det var veiledning i morra, og bestemte oss for å sette inn støtet (selvfølgelig etter å ha trent litt på morrakvisten først, man kan jo ikke ta helt av heller).
Vært på skolen siden tolv, og jobbet mer eller mindre jevnt hele tiden, med unntak av matpausa, og fikk akkurat sendt avgårde utkastet. Det ble så som så. Vi fant faktisk nøkkelen til løsningen mot slutten, men litt for sent til å innkorporere den i oppgaven før vi sendte den.
Datarommet på skolen er ikke av de beste. Ventilasjonen suger, og ingen ser ut til å merke noe til det. Alle bare sitter i den varme klamme luften og taster villt på tastaturet, mens de nyser, blåser snørr og er jevnt over upassende! Vi forsøkte å lufte, men etter at vinduet hadde vært åpent i ca. 1 minutt, så kom en dame bort og spurte om det gikk an å lukke det, siden hun frøs. Jeg tenkte på gullordene til min gamle mattelærer" det er bedre å fryse ihjel, enn å dævve av drittlukt" men sa ingenting og gikk motvillig bort og lukket vinduet.