Lørdag. Raitan-taitan.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet her nå. Det er fordi jeg ikke har orket. Der er faktisk litt tiltak å sette seg ned og skrive, men akkurat i dag blir det et nytt innlegg. Jeg kjeder meg nemlig. Det er en helt egen art av kjedsomhet. Alle kjenner til den. Der du egentlig skal gjøre noe annet, som du ikke orker, og derfor går i gang med noe som er mindre anstrengende, men du gjør det med dårlig samvittighet. Man blir rastløs og kjeder seg på samme tid. Dårlig kombo.

Jeg skulle egentlig ha lest til eksamen. Ikke det at jeg ikke har lest nok, men det er vanskelig å ta seg fri når eksamen er på mandag. Ingeborg leser. Jeg ser på tv-serier. Har sett alt som er å se, og veit ikke helt hva jeg skal henge fingrene i lengre.

Jeg kan dele en morsomhet. Den eneste gangen det er høflig å spytte en spansk dame i ansiktet er hvis det brenner i barten hennes. Den lo jeg av. Satt faktisk helt alene på rommet mitt og lo. Det er egentlig ikke noe man skal gjøre. Man føler seg litt skyldig. Kikker seg litt ekstra rundt, bare for å sjekk om noen la merke til det. Selvfølgelig gjorde ingen det. Hvis man er alene er det ingen rundt som kan legge merke til det. Men følelsen er der enda. Litt som at man føler at man er med på skjult kamera, og at man snart blir gjort til latter for hele nasjonens forlystelse.

Det tror jeg holder for i dag. Har et ganske stramt program. Nå er det først Criminal Minds, mens jeg sjekker VG, Dagbladet, Facebook og mailen, og så har jeg planer om å gjøre et forsøk på å trene bort den dårlige samvittigheten jeg har akkumulert ved å ikke lese.

PS: Frelsesarmeen burde hatt en radar som avslørte når mennesker var i min sinnstilstand. Jeg tror jeg hadde vært ekstremt gavmild i dag. Heldigvis er det ikke så ofte man treffer dem lengre.

Torsdagsfilosofi.

Jeg savner ikke TV. Jeg har en tv her. På rommet. Jeg bare bruker den sjelden. I kveld tenkte jeg å gjøre det. Jeg har satt den på, men kjenner at jeg egentlig ikke synes det er noe særlig å sitte og se på den. Har du noengang hatt det slik? At du føler at den suger ut sjelen din? Tar noe fra deg og gir deg lite og ingenting i retur?

Jeg skal ta grep. Jeg skrur den av. Jeg skal bruke tiden på noe fornuftig. Fyre opp et telys og sette meg ned med en god bok. Virkelig nyte tilværelsen. Reflektere over livet, tingenes tilstand og meningen med det hele. Kanskje til og med ta meg glass rødvin for å øke den kreative tolkningsevnen. Nyte det å være fri til å velge hva man vil. Sette pris på det å ha muligheten til å kunne studere akkurat det man vil. At man i det hele tatt får utdanne seg, og får statlig støtte til det attpåtil. At man har nok penger til å kjøpe den maten man vil, selv på studiestøtte. At jeg har en kjæreste jeg holder av. At jeg har en familie.

I kveld skal jeg nyte at det største problemet i mitt liv for øyeblikket er at jeg ikke vil se på tv.

Prokrastinering

Hei. Fant ny internettside. Min forkjærlighet for hund ble tilfredsstilt :-)

utvalg:

Natta.

Nyhetsverdi.

Av og til blir jeg oppgitt. Det kan ofte være små ting som får begeret til å renne over. I dag har det vært en rekke faktorer som tilslutt har akkumulert seg til å bli en følelse av oppgitthet. Oppgitthet med innslag av humor.

Når en kommer hjem, etter en lang dag, så vil man ofte ha mat. Deretter vil man søke å få tilfredsstillt nyhetshungeren sin. Min nyhetshunger blir som regel tilfredsstillt av VG, Dagbladet, Aftenposten, forskning.no og berlingske.dk. I tillegg til disse så har jeg lokalavisa som startside, for å få med meg hvis det skjer noe hjemme. Det har det gjort i dag.

Hovedsaken på lokalavisa er "Mange med omgangssjuke på sjukeheimen: Måndag varsla Odda sjukeheim smittevernlegen om at 23 bebuarar ved sjukeheimen har hatt diaré og oppkast den siste tida."

...? Hva er målet med dette? Er det for å advare eventuelle forbipasserende om at her er det store muligheter for å få diaré og oppkast hvis du stikker innom? At man må passe seg for eldre mennesker på gata, for de kan påtvinge deg et noe ufrivillig langt møte med toalettet de kommende dagene? Bør folk vite hvor mange som har diaré i sitt nærmiljø til enhver tid, slik at man får muligheten til å hamstre toalettpapir før det går tomt?

For å riste det av meg så besøkte jeg forskning.no. Dette pleier å være et forholdsvis trygt forum for nyheter, men klarte i dag å underbygge følelsen av at noen ganger bør ting forbli usagt. Dette var riktignok en morsom vri. De kunne melde at "Flua er søstra til reka". Umiddelbart hørtes det ut som noe som var tatt ut fra "Døden på Oslo S", men det viste seg å være forskning bak, som kunne støtte utsagnet. Fluer kommer fra en rar reke, og dermed kan man videre kartlegge slektskapet til leddyr, og finne ut av familiehemmeligheter som den overfornevnte.

I morra håper jeg på noe bedre enn opplysninger om hvor mange gamle som spyr og driter, og informasjon rundt slektskap mellom insekter.

Loffelørdag

I dag har jeg ikke gjort noe. Har store planer om en tur på treningssenteret, sende tilbake mine nye fine altforsmå sykkelsko. Deretter er det matlaging og generell pleie av hus og heim som ei god husmor.

Foreløpig så er jeg i senga, ser på six feet under og har ikke drukket kaffe enda.

Kulturell søndag.

I dag begynte det som en meget produktiv dag. Vasket leiligheten, satte på klesvask, og tok en dusj. Deretter fulgte vi opp med kafé og kino. Vi gikk på "The Road" med Viggo. En avmagret, kliss-naken-opp-til-flere-ganger-Viggo, som godt kunne spart seg nakenscener. Filmen var forøvrig også såpass deprimerende at det tok noen timer å komme seg ovenpå igjen.

Noe som var til hjelp var oppdagelsen av denne :

Det er noe med barn og banning som gjør det ekstra morsomt.

Gratis Klem

Jeg kom over en video på youtube, som jeg gjerne vil dele med alle. Den er intet mindre enn fantastisk, og jeg vil beordre alle til å avsette de 5 minuttene det tar å se den.

Sett deg godt tilrette, og se hvor lett man kan glede andre :-)

Har du klemt noen i dag?

Ny dag, nye nederlag.

Jeg har ikke tenkt å være så depressiv som overskriften antyder. Det var bare noe vi fikk høre mye i militæret. Det var nok endel av "nedbrytningen" for å øke fellesskapsfølelsen, men det har likefullt blitt sittende.

Jeg har ikke skrevet her på en stund, så tenkte å ta igjen det tapte. I korte trekk så har jeg hatt en fantastisk jul, jeg har fått ting jeg ønsket meg, ting jeg ikke kunne forutse, og ting som jeg ble oppriktig glad for. Da snakker jeg om keramikk-sauen som min søster gav meg, som hun hadde laget på skolen, samt alt jeg fikk av min kjære selvfølgelig.

Jeg har forresten glemt å skrive om Kristine Koht. Jeg skulle veldig gjerne ønske at det var slik at hun hadde svart, og at hun hadde vært her på besøk i København, at vi hadde det knall sammen, og at hun gjerne ville kommet igjen. Det hadde vært blank løgn.

Vi har ikke hørt noe.

Ingenting.

Ikke en mail som bad oss om å slutte å sende tullemail til noen som var så opptatte og viktige som Kristine Koht engang.

Når sant skal sies så tror jeg faktisk ikke hun har fått mailen.

Jeg tror vi brukte feil e-post adresse, og at hun aldri fikk vår helhjertede innbydelse.

På den måten så kan det fortsatt være et håp om at hvis hun hadde fått den, så ville hun ha møtt opp, med hele seg, og kost seg fordervet hernede.

Ingeborg har lagt seg. Hun er syk. Ikke sånn "jeg-spyr-innvollene-ut" syk, men litt sånn "jeg-hoster-fordi-jeg-har-så-mye-slim-i-svelget" syk. Jeg har allerede vekket henne to ganger. En gang for å fortelle noe morsomt, mens den andre gangen var det helt uten grunn.

Jeg har vondt i ryggen. Ganske dødsvondt egentlig. Det begyndte i dag tidlig, men mottoet "alt kan trenes bort" er en sannhet med noen modifikasjoner. Det går for eksepel dårlig å strekke bort smertene som stammer fra en strekk i muskulaturen. Da blir man verre. Man kan for eksempel forsøke Treo, men de har ingen effekt. Pamol funker dårlig. Rødvin har gjort endel for min nåværende tilstand. Humøret er på topp, men smertene vedvarer.

Vi har også hatt besøk av Marita. Det endte med en tur på tequilafylla på Nørrebro, samt en obligatorisk visitt i dyrehagen. Jeg påtvinger nemlig alle gjester en visitt i dyrehagen. Det er litt fordi jeg har årskort, men mest fordi jeg oppriktig syns det er morro.

Legger ut fire av bildene tatt under Maritas første visitt:

Isbjørner er egentlig bare store hunder. Bildebevis:
Tigre er verdens mest fantastiske dyr, spesielt på vinterføre. Bildebevis:
Skilpaddesex. Noe motvillig utlagt bildebevis:
Løver er på andreplass hva angår kule dyr. Bildebevis:

Okey. Da gjenstår kun en oppmodning om å gå i dyrehagen. Det blir aldri to turer som er like. Hvis dere er heldige så får dere også se "kamel-dama". Hun er ganske stor, lett retardert, og går med en overdimensjonert kamelfløyte rundt halsen. Nå hadde det vært veldig morsomt hvis hun egentlig var mest interessert i flodhesten, men hun er, som navnet antyder, over middels interessert i kamel. Hun har også fått en spesielt bånd til den ene. Den kikker lengselsfullt etter henne når hun forsvinner i horisonten.

Og hvis dere er virkelig heldige, så kan dere se det som vi fikk gleden av. En unge som ikke har hatt fysikk, som slikket på rekkverket. Ja, han satt fast. Pappaen forsøkte å puste å pese. Ingeborg gikk forsiktig bort og sa " kanskje du skulle forsøke å slikke på", men han valgte å dra barnet hardt og bestemt bort. Ungen skreik, og blødde, og moren forklarte følgende: "Når det er kaldt, så må man ikke sette tunga på metall. Da fryser man fast".

Vi tenkte med oss selv, at akkurat det hadde nok ungen akkurat funnet ut av på egenhånd, og kom nok ikke til å glemme med det første.

Snakkes.