Ny dag, nye nederlag.

Jeg har ikke tenkt å være så depressiv som overskriften antyder. Det var bare noe vi fikk høre mye i militæret. Det var nok endel av "nedbrytningen" for å øke fellesskapsfølelsen, men det har likefullt blitt sittende.

Jeg har ikke skrevet her på en stund, så tenkte å ta igjen det tapte. I korte trekk så har jeg hatt en fantastisk jul, jeg har fått ting jeg ønsket meg, ting jeg ikke kunne forutse, og ting som jeg ble oppriktig glad for. Da snakker jeg om keramikk-sauen som min søster gav meg, som hun hadde laget på skolen, samt alt jeg fikk av min kjære selvfølgelig.

Jeg har forresten glemt å skrive om Kristine Koht. Jeg skulle veldig gjerne ønske at det var slik at hun hadde svart, og at hun hadde vært her på besøk i København, at vi hadde det knall sammen, og at hun gjerne ville kommet igjen. Det hadde vært blank løgn.

Vi har ikke hørt noe.

Ingenting.

Ikke en mail som bad oss om å slutte å sende tullemail til noen som var så opptatte og viktige som Kristine Koht engang.

Når sant skal sies så tror jeg faktisk ikke hun har fått mailen.

Jeg tror vi brukte feil e-post adresse, og at hun aldri fikk vår helhjertede innbydelse.

På den måten så kan det fortsatt være et håp om at hvis hun hadde fått den, så ville hun ha møtt opp, med hele seg, og kost seg fordervet hernede.

Ingeborg har lagt seg. Hun er syk. Ikke sånn "jeg-spyr-innvollene-ut" syk, men litt sånn "jeg-hoster-fordi-jeg-har-så-mye-slim-i-svelget" syk. Jeg har allerede vekket henne to ganger. En gang for å fortelle noe morsomt, mens den andre gangen var det helt uten grunn.

Jeg har vondt i ryggen. Ganske dødsvondt egentlig. Det begyndte i dag tidlig, men mottoet "alt kan trenes bort" er en sannhet med noen modifikasjoner. Det går for eksepel dårlig å strekke bort smertene som stammer fra en strekk i muskulaturen. Da blir man verre. Man kan for eksempel forsøke Treo, men de har ingen effekt. Pamol funker dårlig. Rødvin har gjort endel for min nåværende tilstand. Humøret er på topp, men smertene vedvarer.

Vi har også hatt besøk av Marita. Det endte med en tur på tequilafylla på Nørrebro, samt en obligatorisk visitt i dyrehagen. Jeg påtvinger nemlig alle gjester en visitt i dyrehagen. Det er litt fordi jeg har årskort, men mest fordi jeg oppriktig syns det er morro.

Legger ut fire av bildene tatt under Maritas første visitt:

Isbjørner er egentlig bare store hunder. Bildebevis:
Tigre er verdens mest fantastiske dyr, spesielt på vinterføre. Bildebevis:
Skilpaddesex. Noe motvillig utlagt bildebevis:
Løver er på andreplass hva angår kule dyr. Bildebevis:

Okey. Da gjenstår kun en oppmodning om å gå i dyrehagen. Det blir aldri to turer som er like. Hvis dere er heldige så får dere også se "kamel-dama". Hun er ganske stor, lett retardert, og går med en overdimensjonert kamelfløyte rundt halsen. Nå hadde det vært veldig morsomt hvis hun egentlig var mest interessert i flodhesten, men hun er, som navnet antyder, over middels interessert i kamel. Hun har også fått en spesielt bånd til den ene. Den kikker lengselsfullt etter henne når hun forsvinner i horisonten.

Og hvis dere er virkelig heldige, så kan dere se det som vi fikk gleden av. En unge som ikke har hatt fysikk, som slikket på rekkverket. Ja, han satt fast. Pappaen forsøkte å puste å pese. Ingeborg gikk forsiktig bort og sa " kanskje du skulle forsøke å slikke på", men han valgte å dra barnet hardt og bestemt bort. Ungen skreik, og blødde, og moren forklarte følgende: "Når det er kaldt, så må man ikke sette tunga på metall. Da fryser man fast".

Vi tenkte med oss selv, at akkurat det hadde nok ungen akkurat funnet ut av på egenhånd, og kom nok ikke til å glemme med det første.

Snakkes.