Lørdag. Raitan-taitan.

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet her nå. Det er fordi jeg ikke har orket. Der er faktisk litt tiltak å sette seg ned og skrive, men akkurat i dag blir det et nytt innlegg. Jeg kjeder meg nemlig. Det er en helt egen art av kjedsomhet. Alle kjenner til den. Der du egentlig skal gjøre noe annet, som du ikke orker, og derfor går i gang med noe som er mindre anstrengende, men du gjør det med dårlig samvittighet. Man blir rastløs og kjeder seg på samme tid. Dårlig kombo.

Jeg skulle egentlig ha lest til eksamen. Ikke det at jeg ikke har lest nok, men det er vanskelig å ta seg fri når eksamen er på mandag. Ingeborg leser. Jeg ser på tv-serier. Har sett alt som er å se, og veit ikke helt hva jeg skal henge fingrene i lengre.

Jeg kan dele en morsomhet. Den eneste gangen det er høflig å spytte en spansk dame i ansiktet er hvis det brenner i barten hennes. Den lo jeg av. Satt faktisk helt alene på rommet mitt og lo. Det er egentlig ikke noe man skal gjøre. Man føler seg litt skyldig. Kikker seg litt ekstra rundt, bare for å sjekk om noen la merke til det. Selvfølgelig gjorde ingen det. Hvis man er alene er det ingen rundt som kan legge merke til det. Men følelsen er der enda. Litt som at man føler at man er med på skjult kamera, og at man snart blir gjort til latter for hele nasjonens forlystelse.

Det tror jeg holder for i dag. Har et ganske stramt program. Nå er det først Criminal Minds, mens jeg sjekker VG, Dagbladet, Facebook og mailen, og så har jeg planer om å gjøre et forsøk på å trene bort den dårlige samvittigheten jeg har akkumulert ved å ikke lese.

PS: Frelsesarmeen burde hatt en radar som avslørte når mennesker var i min sinnstilstand. Jeg tror jeg hadde vært ekstremt gavmild i dag. Heldigvis er det ikke så ofte man treffer dem lengre.